Sider

fredag 16. desember 2011

Dere er gode!

Jeg ville bare si TUSEN TAKK for alle de fine kommentarene jeg får! Det betyr mer for meg enn dere aner. :) Om det er kjente eller ukjente har ikke noe å si, jeg blir like glad uansett. Det er ikke alltid jeg svarer, men det betyr ikke at jeg ikke setter pris på kommentarene deres. Og selv om jeg kanskje ikke alltid kommenterer bloggen til de som har, betyr ikke det at jeg ikke er innom og leser.
Men det å skrive er utrolig vanskelig for meg. Det å formulere setninger og finne de rette ordene er en stor utfordring. Noen ganger høres de korteste setningene helt feil ut, selv om de ikke er det. Jeg prøver ofte å skrive noen innlegg så ikke det skal gå en uke mellom hver gang, svare på kommentarer eller kommentere hos andre men jeg får det bare ikke til. Som jeg har sagt før har MEen ødelagt alt av konsentrasjon, så det som er veldig lett for andre er noen ganger helt umulig for meg.

Men kommentarene deres betyr i alle mye for meg! Det er så koselig at folk tar seg tid til å lese det jeg skriver og gi tilbakemelding. Dere lyser opp dagen min alle sammen! :)

 
 

fredag 9. desember 2011

Det blir bedre..

Jeg er overrasket over hvor godt jeg har taklet dette tilbakefallet. Jeg tenker på det hver dag. De fleste dagene har jeg det greit, og jeg oppfører meg som om ingenting er galt. Jeg smiler og ler som om alt er som  det skal. Jeg føler jeg har det så bra. Jeg føler meg ikke så syk som jeg innerst inne vet at jeg er. Det føles fortsatt uvirkelig at jeg er kronisk syk.
Som jeg skrev i et annet innlegg så velger jeg å tenke på de gode dagene og på oppturene. Det pleier ikke å være noe problem å klare det, og det er det som gjør at jeg takler det så bra. De fleste dagene er sånn, jeg er fornøyd og har det greit.

Men av og til kommer dager der alvoret virkelig slår meg. Jeg er faktisk for syk til å jobbe, jeg er for syk til å gå på skole. Jeg synes det er urettferdig, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette.
Jeg har null kontroll over følelsene mine på slike dager. Jeg kan ha fullstendig latterkrampe i det ene øyeblikket, og gråte i det neste. Tårene kan begynne å trille av hver minste ting, og jeg klarer ikke slutte. Jeg er så sliten. Det gode humøret og pågangsmotet jeg pleier å ha, er helt borte vekk.
Jeg føler at dette aldri kommer til å gå over. Jeg ser for meg at resten av livet mitt kommer til å være som det er nå. De dagene er tunge, men de kommer om jeg vil eller ikke. Det begynner som en liten vond klump i magen, som jeg klarer å ignorere helt til den er så stor at alt virker helt håpløst og uoverkommelig. Men de dagene skal ikke få lov til å ta overhånd. Jeg må tviholde på det gode humøret og på pågangsmotet mitt.

For jeg har det jo bra! Jeg har en familie som alltid støtter meg og jeg har gode venner. Jeg har livet mitt, som er det viktigste av alt og det er noe man virkelig ikke skal ta for gitt.
Men i forhold til slik som livet mitt var før, har jeg det ikke så bra. Jeg vet hvordan det er å være frisk, jeg har hatt et liv med lite problemer. Jeg svevde vel egentlig på en rosa sky før jeg ble syk. Så det å gå fra det, til å bli kronisk syk er en stor overgang. Det eneste livet dreier seg om nå er å aldri gi opp. Jeg vet dagen etter kanskje ikke blir bedre fysisk, men det psykiske er det bare jeg som kan styre. Det kan jeg faktisk gjøre noe med. Det er hvordan jeg velger å vinkle ting som avgjør hvordan jeg har det. Folk har alltid prøvd å si til meg at det går an å finne noe positivt uansett hvilken situasjon man er i. Og etter som årene har gått, har jeg lært at det er faktisk sant. Vi har alle noe å være glad for, det er bare ikke alltid like lett å se.

Og etter en dårlig dag, kommer det alltid en dag der sykdommen ikke virker så alvorlig igjen. Humøret er på plass, og pågangsmotet kommer tilbake. Livet virker lettere, og alt blir bedre igjen. Livet består av oppturer og nedturer, sånn er det for alle.

mandag 5. desember 2011

Små gleder i hverdagen..


I år overrasket mamma meg og Bente Lill med hver sin julekalender. Det er så koselig å starte dagen med en liten pakke. Det trenger ikke være store eller dyre ting i hver pakke, det er jo det som er sjarmen med julekalender. Det er små gleder i hverdagen, som egentlig blir ganske store når tingene vi får virkelig kommer i fra hjerte. Og alt mamma gir til andre, kommer i fra hjerte. Mange ganger er det ting hun har laget selv, siden hun er en utrolig kreativ person. Gå inn på bloggen hennes å se, der legger hun ut mye av det fine hun lager! :)

Jeg kan vise noen av tingene jeg har fått en annen dag! :) 
Også må jeg jo si at hun har laget hele julekalenderen selv, hver minste lille bit har hun klippet ut og limt på. Alt på nissen, og alle tallene. Jeg har hatt denne julekalenderen så lenge jeg kan huske, og jeg må bare smile når jeg ser den. Utrolig koselig å ha den på veggen her, med fullt av pakker på. Det er noen år siden sist jeg hadde julekalender nå, jeg trodde vel egentlig jeg hadde vokst i fra det. Men hvem vokser vel ifra julekalender? Ikke jeg i alle fall.

Nå sitter jeg i sofaen og ser på jakten på kjærligheten. Som vanlig ligger Lady ved min side og koser seg! :)
Hun er så søt!


Siden jeg ikke var hjemme i går kveld, måtte jeg tenne adventslysene i kveld.


En dag for sent, men hva gjør vel det? Like koselig uansett. :)

Ha en fin mandagskveld alle sammen! ;*