Sider

fredag 9. januar 2015

365 nye muligheter..

Selv om jeg har godtatt og akseptert sykdommen og alt det der, skulle jeg så inderlig ønske jeg var frisk. Og i disse juletider vet man jo aldri, både små og store julemirakler kan jo skje. ;)
Jeg har følt meg litt bedre, og tenkt at kanskje det var en liten mulighet for at jeg kunne bli bedre igjen allerede. Jeg vet jo veldig godt at jeg ikke plutselig blir frisk, men litt bedring kan man jo alltids håpe på. Tenk for en bra start det hadde blitt på det nye året! 

Jeg har orket alt som har skjedd i jula, og jeg har klart meg ganske greit. Men samtidig så har jeg vært veldig anspent hele tiden. Hjertebank, skjelvinger, humørsvingninger og tankekaoset har vært helt ekstremt hele veien. Jeg overtenker alt jeg sier og gjør, og jeg føler ikke jeg klarer å være meg selv. Jeg konsentrerer meg så mye om å være"frisk", at jeg glemmer hvor syk jeg er. Det er så dumt, og jeg kjenner jeg skuffer meg selv. Jeg kan ikke lenger si at jeg ikke vet bedre, for det gjør jeg. Jeg vet altfor godt hvordan det går hvis jeg ikke tar hensyn til sykdommen. Men noen ganger blir jeg så lei av å ta hensyn. Jeg blir så sliten av å hele tiden ha det i bakhodet, at jeg ikke burde gjøre noe av det jeg gjør. For absolutt alt kan gjøre meg dårligere. Se på tv, lese, gå tur, ha besøk.. Jeg må hele tiden beregne og planlegge. Gjør jeg for mye må jeg ta konsekvensene av det. Bearbeide skuffelsen, og reise meg igjen etterpå. Jeg må jobbe med meg selv hver eneste dag.
Jeg blir lei av å alltid måtte bearbeide tanker og følelser jeg har pga sykdommen. Det å føle at man ikke har krefter til å være seg selv er tungt. Jeg klarer ikke styre humøret alltid, jeg skjønner ikke alltid hvorfor jeg sier det jeg sier, eller gjør det jeg gjør. Det er vanskelig synes jeg. Jeg vil så gjerne klare å ha den indre roen jeg har på de "gode" dagene. Den roen jeg har når jeg er her hjemme, når jeg er alene. Den forsvinner rett ut av vinduet hvis jeg gjør bare litt for mye.  

De siste månedene har jeg ikke hatt lyst til noe, jeg har vært så dårlig. Men jula kom, jeg følte meg litt bedre, og orket utrolig nok å være litt sosial. Det virker nesten litt mot sin hensikt for meg å gjøre noe nå, for etterpå kjenner jeg på både en slags sorg, og et stort savn. Det blir enda mer å bearbeide. Jeg må egentlig begynne helt på nytt, med noe jeg har jobbet meg igjennom mange ganger før. For det er sånn det er å være syk. Jeg må godta, akseptere og bearbeide de samme tingene om og om igjen. Jeg blir minnet på hvor mye jeg savner å være sosial, men samtidig blir jeg også minnet på at jeg egentlig er for dårlig til å gjøre det jeg har så lyst til. Noen ganger er det ekstra vanskelig å være syk, og jeg pleier å kjenne på det hvert eneste nyttår. 


Istedet for å starte det nye året med en bedre periode, startet jeg det heller med å få influensa. En skikkelig influensa. Og det er hardt for min allerede syke og svake kropp. Men jeg velger å håpe på at det bare kan gå oppover nå, og at dette ikke setter meg enda mer tilbake. 
Og uansett hva som skjer så har jeg, akkurat som alle dere andre, hele 365 nye muligheter til å få et fint år. 365 muligheter til å få gode dager, fine opplevelser og nye minner. 365 muligheter til å bli positivt overasket. Ingen vet hva morgendagen bringer! Mye kan skje i løpet av et år. :)