Sider

torsdag 30. august 2012

There is no better friend than a sister..

En ting mange spør meg om, eller kommenterer, er forholdet jeg har til min søster. Vi er sammen stortsett hele tiden. Vi bor sammen, vi har felles venner og så godt som alt av sosiale sammenhenger går vi på sammen. Vi går på butikken sammen, går turer sammen, eller så tar vi bare en kjøretur. Ja, vi er rett og slett sammen nesten hele tiden. Det virker som mange synes det er veldig rart. Noen tror kanskje vi ikke har noen andre å være med enn hverandre, eller at vi ikke klarer å være ifra hverandre. Mange har sagt at der en av oss er, der er garantert den andre også. Det er alltid "dere", aldri "du". Hvis jeg snakker med noen spør de om "vi" har planer, hva "vi" skal i helgen. Om "vi" vil med å finne på noe. Det er litt morsomt å tenke på. Alle er så vant til at vi er sammen hele tiden at de ser på det som en selvfølge å spør begge.
 
Som sagt, så tror jeg mange synes det er veldig rart. Det er jo ikke normalt for søsken å ha et så godt forhold. Søsken skal jo krangle og bli lei a hverandre. Og sånn var det før. Før var vi som søsken flest. Vi hadde forskjellige venner og gjorde forskjellige ting. Vi var veldig ulike.

Men da jeg ble syk, forandret dette seg. Jeg måtte slutte på skolen, noe som førte til at jeg mistet kontakten med så godt som alle vennene mine. Livet jeg var vant til, raste plutselig sammen litt etter litt. Jeg ble deprimert, og hadde det vondt og vanskelig. Jeg slet med å godta sykdommen, og den nye hverdagen min.
Den eneste personen som har stillt opp for meg, 24/7, siden jeg ble syk, det er Bente Lill. (Bortsett fra mamma og pappa, selvfølgelig.) Hun har alltid valgt meg foran alt og alle. Uansett om hun faktisk hadde planer, valgte hun mange ganger å heller være hjemme med meg fordi jeg hadde det vanskelig. Hvis hun hadde gledet seg til å ut en kveld, ofret hun gjerne det for å heller ta en kjøretur med meg så jeg fikk luftet meg litt. Det er det ikke mange som hadde gjort.

Hun er mye hjemme sammen med meg, flaks for meg at hun ikke er en person som blir fort rastløs. ;) Jeg sier alltid at hun må gå ut å finne på noe hvis hun har lyst, jeg blir ikke sur hvis hun går ut uten meg. Det vet hun. Hun blir ikke hjemme fordi hun må. Men vi har gått fra å bare være søsken, til å bli bestevenninner. Nettopp fordi hun har stilt opp siden dag 1, og mye fordi jeg har vokst mye de siste årene. Jeg har forandret meg, og vi har blitt mye likere enn vi var før. Folk som kanskje synes det er rart, har ikke peiling. De aner ikke hvilken situasjon jeg er i, de ser ikke hvor fantastisk Bente Lill er som passer så godt på meg. De vet ikke at hun kanskje skulle vært et annet et sted, uten meg. Men faktisk valgte å heller bli hjemme med meg. Når de alltid ser oss på butikken sammen, vet de ikke at det er fordi hun av og til kommer hjem etter jobb for å hente meg, eller venter med å handle til helgen så jeg får den lufteturen. Hun kunne bare gått innom etter jobb, noe de fleste hadde gjort etter å stått opp klokken 5 om morgenen for å dra på jobb 7 mil unna og ikke kommer hjem før klokken 4 på ettermiddagen. Men hun gjør det for min del. Mange ganger er det det eneste som skjer for meg i helgen, den ene turen på butikken. Den turen som virker som så liten og hverdagslig for de fleste andre, betyr så mye for meg.

Det er ikke det at vi ikke klarer oss uten hverandre at vi alltid er sammen. Det er fordi vi vet hvor vi har hverandre, og alltid stiller opp for hverandre. Som sagt så er Bente Lill den eneste som har stillt opp for meg i alle disse årene, hun har aldri sviktet. Det skulle jeg ønske folk visste. Det er også veldig trygt for meg å ha henne rundt meg. Jeg vet hun passer på meg, og får meg hjem når jeg blir dårlig. Uansett hvor vi er, vet jeg at jeg kan regne med henne.
Selvfølgelig har vi våre uenigheter, og kan diskutere litt innimellom. Noen ganger er vi fortsatt mer søsken enn venner, men som regel er vi like mye bestevenninner som søstre. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten Bente Lill. Alle de gangene hun har tatt meg med ut på kjøretur, uansett hvor dårlig, trist eller sur jeg har vært. Hver gang var humøret mitt 100 ganger bedre når vi kom igjen. Mange ganger var formen også mye bedre etterpå. Hun har gjort utallige dager så mye bedre for meg, og det gjør hun fortsatt. Alle skulle hatt en Bente Lill i livet sitt. Jeg er utrolig heldig som har en søster som henne! ♥


There is no better friend than a sister,
and there is no better sister than you!


fredag 17. august 2012

Det er de små gledene i hverdagen..


..som gjør livet stort og vakkert!







Ha en fin dag alle sammen! :)

tirsdag 14. august 2012

En syk kropp..

Nå har det gått 5-6 uker siden jeg begynte på klorofyll, og det har gått i ett siden dag en. Hva jeg tenkte med, det er jeg ikke helt sikker på. Det sier seg selv at kroppen er veldig svak etter så mange måneder på sofaen. Forrige gang jeg ble bedre gikk det så gradvis, at jeg fikk trent meg opp litt underveis. Kroppen ble sterkere sakte men sikkert, jeg presset meg ingenting. Men denne gangen da jeg ble "frisk" så godt som over natta, var ikke kroppen forberedt på det, og selv om jeg ikke har merket det, har jeg presset meg. Jeg har gjort noe hver dag, og det har vært så utrolig gøy. Jeg har faktisk oppført meg som om jeg skulle vært frisk. Men det er jeg jo ikke, jeg har en syk kropp. De siste ukene har jeg slitt med en forkjølelse som ikke vil gi seg. I begynnelsen merket jeg nesten ikke  noe til den. Hva er vel en forkjølelse i forhold til ME? Ingenting slår ME-sliten, så jeg holdt det likevel gående. Selv om kroppen kanskje prøvde å si at nå var det på tide å roe seg litt. Jeg har merket det veldig i det siste at kroppen min ikke er helt fornøyd, men jeg har ikke klart å begrense meg.
Jeg trodde forkjølelsen var over forrige helg, derfor gikk jeg likegodt på festival. Fredag og lørdag. Da sa kroppen min stopp da, etter å ha gjort altfor mye og spist altfor lite hadde jeg ingenting mer igjen å hente. Forrige mandag kom forkjølelsen igjen med et smell, og nå kjenner jeg den veldig for å si det sånn. Selvfølgelig tenker jeg ME med en gang. Men etter å ha vært syk i 2-3 uker, med feber å bihulebetennelse er det vel kanskje ikke så rart jeg er sliten? Det får vel være grenser for hva klorofyllet skal klare å ta. Og det innlegget om klorofyll, kommer det altså. Men nå vil jeg først se om formen min snur igjen når forkjølelsen går over, eller om det rett og slett er ME'en som har innhentet meg igjen. Det har jeg vært forberedt på, så hvis det er det skal det nok gå bra. :) Jeg har jo hatt tidenes sommer, og den kan jeg leve på leeeenge.


Hege har jo vært hjemme i sommer! Juhuu :) Men nå reiser hun snart til Island igjen, så jeg håper formen blir bedre snart så jeg kan få vært masse med henne i løpet av de siste to ukene hennes her. På det øverste bilde ser dere Bente Lill & Hege, verdens beste jenter.
Hva skulle jeg gjort uten dere to?  ♥

Og sånn til slutt vil jeg fortelle at jeg har klipt meg kort! For første gang siden vi var bittesmå har Bente Lill lenger hår enn meg, noe hun synes er veldig stas. Se her :


Det var alt for denne gang, så skal jeg prøve å ikke la det gå en måned til neste innlegg.. ;)