Sider

søndag 3. mars 2013

Å holde motet oppe..

Det begynner å bli en stund siden forrige innlegg nå. Jeg har egentlig ikke så mye å dele for øyeblikket. Sykdommen har fortsatt fullstendig overtaket, og jeg klarer ikke takle det så bra som jeg skulle ønske. Jeg må fortsette å jobbe, og finne frem de uante kreftene som skal være der et eller annet sted. Det føles som de sitter ganske langt inne, og jeg sliter med å finne dem. Jeg føler ikke jeg har mer å ta av. Noen ganger føler jeg bare for å gå å legge meg i senga, og bli der til en bedre dag kommer. Men så skjønner jeg hvor tåpelig det er å gi opp, og at jeg faktisk ikke har det så ille som jeg føler der og da. Det skjer små ting hver dag, som gjør at jeg må trekke på smilebåndet. Jeg har det greit også. Men det skal ingenting til for å vippe meg av pinnen, og jeg går på en skikkelig smell. Nedturene kommer oftere enn de pleier.
Det er tungt å hele tiden bli minnet på hvor syk jeg er. Her om dagen skulle jeg gå ut med en tallerken fra stua til kjøkkenet, og jeg greide ikke holde den rett. Uansett hvor hardt jeg prøvde å holde den oppe, skled alt som lå på den ned på gulvet. Jeg greide heller ikke fylle glasset med vann. Heldigvis er det ikke så ofte det er så ille, men jeg synes det har vært mer enn ofte nok i det siste. Det er slike små ting som skjer stadig vekk, og etter hvert føles de veldig store. Jeg får en vond følelse når det skjer, jeg får virkelig se hvor svak jeg er. Jeg klarer liksom ikke skyve det bort i det hele tatt lenger, jeg får ingen pauser fra det. Det er der uansett hva jeg gjør, hele tiden. Det styrer alt, og jeg kan ikke gjøre noe av det jeg har lyst til. Jeg kan heller ikke treffe noen av vennene mine. Jeg får aldri pyntet meg, jeg føler meg aldri vel. Jeg tror ikke jeg var forberedt på å bli så dårlig igjen, selv om jeg prøvde å være det. Jeg håpet jeg skulle slippe å sitte her igjen. Jeg glemmer hvordan det er å være så dårlig fra gang til gang. Jeg fortrenger det. Samtidig som det blir en vane etter hvert, klarer jeg aldri å bli vant til det. Hvis det ga noe som helst mening. Det er ikke så lett å vite for tiden, om det gir mening det jeg sier eller om det bare er i mitt hode det høres veldig fornuftig ut, hehe. Jeg er så sliten og trøtt, så det å snakke og skrive er veldig utfordrende for tiden.
Jeg håper en bedre periode kommer nå, sammen med våren. Det hadde vært noe det! Jeg har så lyst til å orke og nyte været, og kjenne den friske vårlufta. Det er kjedelig å stå opp, å starte hver dag med å stenge sola ute.
 
Verdens søteste Nussi holdt meg litt med selskap på sofaen hjemme hos mamma og pappa i dag. Hun er en av de kattene jeg klarte å mase meg til å få da jeg bodde hjemme, derfor bor hun fortsatt der. Hun er så fin, og har en supersøt personlighet.
Se så nydelig hun er ♥ 

♥ ♥ ♥
 
 Jeg har kost meg med ski vm, og skiskyting i dag. Jeg har sett så godt som alt av det i hele vinter, det er jo så utrolig gøy! Det er deilig å se på noe annet enn overfladiske og meningsløse serier. Jeg vet ikke hva jeg skal se på når vintersporten er ferdig for i år. Kanskje jeg får begynne å følge meg på fotball og håndball også. Eller hva mener du, Bente Lill? Haha :) Neida, det tror jeg ikke jeg klarer. Jeg må finne noe annet å kose meg med, så kommer nok de gode dagene når jeg minst venter det. Plutselig blir våren mye bedre enn forventet, verre enn forventet kan den i alle fall ikke bli. Nå kan det bare gå en vei, og det er oppover.