Sider

fredag 30. september 2011

Når kroppen sier stopp..

Jeg skulle ønske jeg kunne klare å forklare hvordan jeg føler meg når jeg blir dårlig, sånn at folk rundt meg skjønner hvorfor jeg blir som jeg blir av og til. Jeg skulle ønske jeg kunne klare å få frem noen fornuftige ord, i stedet for bare å sitte i en stol å stirre ut i lufta. Men når jeg prøver å si noe glemmer jeg hva jeg holder på å si, og jeg ser dobbelt fordi jeg er så trøtt. Jeg er der, men jeg er der egentlig ikke. Jeg sitter der blandt mange mennesker, men jeg får ikke med meg et ord av det som blir sagt og jeg klarer ikke å svare ordentlig når noen spør meg om noe. Bare det å konsentrere meg om å sitte oppe er nok. Jeg synes synd på menneskene som er rundt meg når jeg blir sånn, for det må være litt vanskelig for dem også å vite hva de skal si eller gjøre.
Jeg er ikke trøtt på samme måte som friske folk er. Det å være ME-trøtt er noe helt annet enn å være vanlig trøtt. Kroppen er så tung! Jeg føler at noen prøver å presse meg ned når jeg reiser meg opp, og at noen står bak å holder meg igjen når jeg går opp trappa. Jeg er så trøtt at det er vondt. Jeg hater å si at nå er jeg sliten så jeg må hjem, men det måtte jeg gjøre ikveld. Jeg blir like skuffet hver gang, men når kroppen sier stopp så er det ikke noe annet å gjøre enn å gå hjem.
Selv om dagen ikke endte som jeg hadde håpt, og jeg måtte hjem før jeg hadde tenkt har jeg likevel fått litt ut av dagen. Jeg fikk renset opp i hagen min, noe som virkelig trengtes. Se så fin den ble ;)
Det har jo vært så fint vær i dag, så det var deilig å være ute litt! Skikkelig varmt å godt. Følte nesten det var mer sommer enn høst :)
  
 Kaizer & Bamse nyter det fine været på verandaen. :)
<3 


onsdag 28. september 2011

Mitt første blogginnlegg..

Det er en stund siden jeg lagde denne bloggen nå, men jeg har aldri klart å bestemme meg for om jeg skal begynne å bruke den. Jeg har tenkt mye fram og tilbake, og siden jeg kommer til å skrive mye om sykdommen min så tenkte jeg kanskje det blir kjedelig for andre å lese. Jeg har nemlig ME (kronisk utmattelsessyndrom). Det ligger jo i navnet hva det går ut på, kronisk utmattelse. Altså trøtt og sliten hele tiden, uten at du har gjort noe som helst. Du er like trøtt når du står opp om morgenen som du var da du la deg kvelden før. Ja, jeg vet alle er trøtte når de våkner, men som regel kommer energien etter hvert, men det gjør den ikke hos meg. Energien er rett og slett helt borte vekk. Helt enkle dagligdagse ting blir plutselig veldig slitsomme. Psykiske ting sliter deg like mye ut som fysiske. Du blir like trøtt av å konsentrere deg om noe i 5 minutter som å løpe i 5 minutter. Det å reise seg fra sofaen for å hente noe i kjøleskapet er så tungt at bare tanken på det er nok. Selvfølgelig er ikke alle dager like ille, og det begynner å bli en stund siden jeg var så dårlig som det. I hele 2010 var jeg bedre enn jeg hadde vært på ca 3 år, men i mars i år begynte jeg å bli dårlig igjen, og jeg har ikke blitt bedre siden da. Så nå har jeg hatt en dårlig periode på et halvt år. Det er utrolig kjedelig å bli dårlig igjen etter å ha kjent på følelsen av å faktisk ha overskudd igjen. Jeg begynte til og med å tørre å si at nå var jeg endelig snart frisk! Men neida. Nå har jeg vært syk i 5 år. Jeg har vært syk siden ungdomskolen, noe som føles som en evighet siden. Det er så rart å tenke på at det har gått så mange år..
Når man er konstant sliten, sier det seg selv at man har en ganske kjedelig hverdag. Derfor blir dette kanskje en kjedelig blogg men jeg skal jo ikke tvinge noen til å lese den. Og som jeg alltid har sagt at selv om det ikke går utover noen andre at jeg syk så er det alt livet mitt dreier seg om. Sånn har det vært i 5 år, og ingen vet hvor lenge det kommer til å være sånn.
Jeg kommer selvfølgelig til å skrive om andre ting også, og jeg har ingen plan om å klage over at jeg er syk hver dag. Men det at jeg er syk blir en stor del av bloggen, så de som vil kan jo kanskje lære litt om sykdommen. :)