Sider

fredag 16. desember 2011

Dere er gode!

Jeg ville bare si TUSEN TAKK for alle de fine kommentarene jeg får! Det betyr mer for meg enn dere aner. :) Om det er kjente eller ukjente har ikke noe å si, jeg blir like glad uansett. Det er ikke alltid jeg svarer, men det betyr ikke at jeg ikke setter pris på kommentarene deres. Og selv om jeg kanskje ikke alltid kommenterer bloggen til de som har, betyr ikke det at jeg ikke er innom og leser.
Men det å skrive er utrolig vanskelig for meg. Det å formulere setninger og finne de rette ordene er en stor utfordring. Noen ganger høres de korteste setningene helt feil ut, selv om de ikke er det. Jeg prøver ofte å skrive noen innlegg så ikke det skal gå en uke mellom hver gang, svare på kommentarer eller kommentere hos andre men jeg får det bare ikke til. Som jeg har sagt før har MEen ødelagt alt av konsentrasjon, så det som er veldig lett for andre er noen ganger helt umulig for meg.

Men kommentarene deres betyr i alle mye for meg! Det er så koselig at folk tar seg tid til å lese det jeg skriver og gi tilbakemelding. Dere lyser opp dagen min alle sammen! :)

 
 

fredag 9. desember 2011

Det blir bedre..

Jeg er overrasket over hvor godt jeg har taklet dette tilbakefallet. Jeg tenker på det hver dag. De fleste dagene har jeg det greit, og jeg oppfører meg som om ingenting er galt. Jeg smiler og ler som om alt er som  det skal. Jeg føler jeg har det så bra. Jeg føler meg ikke så syk som jeg innerst inne vet at jeg er. Det føles fortsatt uvirkelig at jeg er kronisk syk.
Som jeg skrev i et annet innlegg så velger jeg å tenke på de gode dagene og på oppturene. Det pleier ikke å være noe problem å klare det, og det er det som gjør at jeg takler det så bra. De fleste dagene er sånn, jeg er fornøyd og har det greit.

Men av og til kommer dager der alvoret virkelig slår meg. Jeg er faktisk for syk til å jobbe, jeg er for syk til å gå på skole. Jeg synes det er urettferdig, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette.
Jeg har null kontroll over følelsene mine på slike dager. Jeg kan ha fullstendig latterkrampe i det ene øyeblikket, og gråte i det neste. Tårene kan begynne å trille av hver minste ting, og jeg klarer ikke slutte. Jeg er så sliten. Det gode humøret og pågangsmotet jeg pleier å ha, er helt borte vekk.
Jeg føler at dette aldri kommer til å gå over. Jeg ser for meg at resten av livet mitt kommer til å være som det er nå. De dagene er tunge, men de kommer om jeg vil eller ikke. Det begynner som en liten vond klump i magen, som jeg klarer å ignorere helt til den er så stor at alt virker helt håpløst og uoverkommelig. Men de dagene skal ikke få lov til å ta overhånd. Jeg må tviholde på det gode humøret og på pågangsmotet mitt.

For jeg har det jo bra! Jeg har en familie som alltid støtter meg og jeg har gode venner. Jeg har livet mitt, som er det viktigste av alt og det er noe man virkelig ikke skal ta for gitt.
Men i forhold til slik som livet mitt var før, har jeg det ikke så bra. Jeg vet hvordan det er å være frisk, jeg har hatt et liv med lite problemer. Jeg svevde vel egentlig på en rosa sky før jeg ble syk. Så det å gå fra det, til å bli kronisk syk er en stor overgang. Det eneste livet dreier seg om nå er å aldri gi opp. Jeg vet dagen etter kanskje ikke blir bedre fysisk, men det psykiske er det bare jeg som kan styre. Det kan jeg faktisk gjøre noe med. Det er hvordan jeg velger å vinkle ting som avgjør hvordan jeg har det. Folk har alltid prøvd å si til meg at det går an å finne noe positivt uansett hvilken situasjon man er i. Og etter som årene har gått, har jeg lært at det er faktisk sant. Vi har alle noe å være glad for, det er bare ikke alltid like lett å se.

Og etter en dårlig dag, kommer det alltid en dag der sykdommen ikke virker så alvorlig igjen. Humøret er på plass, og pågangsmotet kommer tilbake. Livet virker lettere, og alt blir bedre igjen. Livet består av oppturer og nedturer, sånn er det for alle.

mandag 5. desember 2011

Små gleder i hverdagen..


I år overrasket mamma meg og Bente Lill med hver sin julekalender. Det er så koselig å starte dagen med en liten pakke. Det trenger ikke være store eller dyre ting i hver pakke, det er jo det som er sjarmen med julekalender. Det er små gleder i hverdagen, som egentlig blir ganske store når tingene vi får virkelig kommer i fra hjerte. Og alt mamma gir til andre, kommer i fra hjerte. Mange ganger er det ting hun har laget selv, siden hun er en utrolig kreativ person. Gå inn på bloggen hennes å se, der legger hun ut mye av det fine hun lager! :)

Jeg kan vise noen av tingene jeg har fått en annen dag! :) 
Også må jeg jo si at hun har laget hele julekalenderen selv, hver minste lille bit har hun klippet ut og limt på. Alt på nissen, og alle tallene. Jeg har hatt denne julekalenderen så lenge jeg kan huske, og jeg må bare smile når jeg ser den. Utrolig koselig å ha den på veggen her, med fullt av pakker på. Det er noen år siden sist jeg hadde julekalender nå, jeg trodde vel egentlig jeg hadde vokst i fra det. Men hvem vokser vel ifra julekalender? Ikke jeg i alle fall.

Nå sitter jeg i sofaen og ser på jakten på kjærligheten. Som vanlig ligger Lady ved min side og koser seg! :)
Hun er så søt!


Siden jeg ikke var hjemme i går kveld, måtte jeg tenne adventslysene i kveld.


En dag for sent, men hva gjør vel det? Like koselig uansett. :)

Ha en fin mandagskveld alle sammen! ;*

mandag 28. november 2011

The Sims og Harry Potter..

De tre siste dagene har jeg ikke orket noe som helst. Derfor har jeg meldt meg ut fra virkeligheten og inn i The Sims verdenen. Det er utrolig deilig. Et så meningsløst spill egentlig, men samtidig utrolig "givende" for meg. Jeg kan ikke styre mitt eget liv, så hvorfor ikke ha min egen lille verden jeg kan styre? Eller i alle fall et lite byggefelt.

Vi hadde planglagt å pynte til jul i helgen, og jeg gledet meg masse. Men jeg orket ikke å hjelpe til, så jeg har sett på at Bente Lill har vasket, ryddet og pyntet. Vi har fått opp julestjernene i vinduene og adventstaken på bordet, og masse annet fint. For en koselig tid vi går inn i nå! <3

Slike dager er vanskelige, når jeg så gjerne vil gjøre noe,
men ikke orker. Jeg får dårlig samvittighet for at alle andre må gjøre alt for meg, og uten meg. Det er en ekkel følelse. Men jeg kan ikke gjøre noe med det, så jeg har prøvd å kost meg så godt jeg har kunnet. Og det har dyrene mine, og familien min som vanlig hjelpt meg med! :)

Det er vel det lengste jeg har flyttet meg denne helgen, fra sofaen og inn på kjøkkengulvet. Da kommer mine søte små og samler seg rundt meg med en gang. <3 

Men selv om formen har vært dårlig denne helgen, har jeg hatt det koselig. Bente Lill har vært hjemme med meg hele helgen, og vi har sett de to siste Harry Potter filmene. En på lørdag, og en på søndag. Vi hadde ikke sett de før. Jeg har alltid vært veldig fascinert av Harry Potter, og da jeg var liten syntes jeg Malfang var såå kjekk, hehe. Det er rart å tenke på at første gangen jeg så en Harry Potter film var jeg 10 år. 
Jeg likte de to siste filmene også, jeg ble positivt overasket. Det jeg liker så godt med Harry Potter er at det bare er fantasi, alt sammen. Man vet aldri hva som skjer, og det er helt annen verden. Bare for noen timer lever man i en eventyrverden, og alt er annerledes enn det er i virkeligheten. 
Jeg har lest alle bøkene også, eller alle bortsett fra den siste. Den kom ut i 2007, altså året etter at jeg ble syk. Jeg har begynt å lese den 4-5 ganger, men konsentrasjonen og hukommelsen har gjordt det helt umulig for meg å lese. 
Men nå har jeg jo fått sett både del 1 og del 2 av Harry Potter og dødstalismanene, så endelig fant jeg ut hvordan det hele endte. 

Så takket være The Sims og Harry Potter, har jeg klart å koble ut fra virkeligheten en stund. Noe jeg virkelig trenger av og til. I alle fall når formen er så, ja.. rett og slett elendig som den har vært i helgen. Det er vanskelig å slutte å tenke på sykdommen når jeg nesten ikke klarer å reise meg. Da må jeg prøve å finne på noe som kan få tiden til å gå, og som jeg kan gjøre fra sofaen. Og det er ikke så mye annet enn å være på dataen eller se på tv. 

torsdag 24. november 2011

Cupcakes med nonstop..


Disse har jeg bakt idag! :) 
Det er den 3 oppskriften fra den nye cupcakesboken min jeg har testet ut, og den var også kjempe god. Jeg synes fortsatt det er like gøy å bake, det er bare så kjedelig at jeg blir så sliten av det. Men det ble i alle fall et vellykket resultat, så nå har jeg noe å kose meg med ikveld. :) 

Bamse står og håper på en liten smakebit. :)

Ha en fin kveld alle sammen! ;*

mandag 21. november 2011

Live one day at a time..

and make it a masterpiece

~ A void negative sources, people, places & habits
~ B elieve in yourself
~ C onsider things from every angle
~ D on’t give up and don’t give in
~ E verything you’re looking for lies behind the mask you wear
~ F amily & friends are hidden treasures, seek them & enjoy their riches
~ G ive more than you planned to
~ H ang on to your dreams
~ I f opportunity doesn’t knock, build a door
~ J udge your success by what you had to give up in order to get it
~ K eep trying no matter how hard it seems
~ L ove yourself
~ M ake it happen
~ N ever lie, cheat or steal
~ O pen your arms to change, but don’t let go of your values
~ P ractice makes perfect
~ Q uality not quantity in anything you do
~ R emember that silence is sometimes the best answer
~ S top procrastinating
~ T ake control of your own destiny
~ U nderstand yourself in order to better understand others
~ V isualize it
~ W hen you lose, don’t lose the lesson
~ X cellence in all your efforts
~ Y ou are unique nothing can replace you
~ Z ero in on your target & go for it

~ Dalai Lama ~

fredag 18. november 2011

En liten oppdatering..

Plutselig har det gått en uke siden forrige innlegg, så jeg tenkte at nå var det på tide med et nytt.
Denne uken har jeg vært sliten, og orket veldig lite. Men likevel går tiden så fort, og det er allerede helg igjen. Jeg gleder meg alltid til helg, for det betyr at familie og venner har fri så jeg slipper å være hjemme alene. Og det liker jeg!
Men selv om formen ikke har vært på topp denne uka har jeg orket noen gåturer, og jeg prøver så godt jeg kan å være fornøyd med det.
Siden jeg var ute på lørdag, har jeg vel kun meg selv å takke for at jeg har vært litt ekstra dårlig de siste dagene. Jeg vet jo at jeg kommer til å få en reaksjon etter en hel kveld ute, i alle fall når formen er så dårlig som den er nå for tiden.
Det lureste hadde nok vært å være hjemme, for formen min var egentlig ikke så god som jeg klarte å innbille meg selv at den var. Jeg lå på sofaen hele dagen, for å orke kvelden. Men det var en kveld jeg hadde gledet meg til lenge, så jeg klarte ikke la være å gå.
Jeg tenker alltid at jeg kan reise hjem litt tidlig. Jeg trenger ikke få med meg alt og være ute hele kvelden. Men jeg blir alltid til det er slutt. Jeg har det så gøy at jeg glemmer å tenke på hva som er best for meg. Jeg stenger sykdommen ute, jeg klarer på en måte å fortrenge at jeg er syk. Bare for en kveld er jeg litt som alle andre! Det er veldig deilig, samtidig som det er veldig dumt. Jeg får jo bare igjen for det senere. Men av og til trenger jeg å gjøre noe som ikke dreier seg om sykdommen. Jeg trenger og ut å kose meg sammen med venner og kjente, å tenke på helt andre ting. Jeg går glipp av så mye sosialt siden jeg ikke går på jobb eller skole så jeg trenger noen sånne kvelder for å komme igjennom dette. Jeg må treffe folk av og til!
Lørdagskvelden er den gøyeste kvelden på lenge, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg gikk. De dårlige dagene får bare komme! Det er absolutt verdt det etter en så vellykket kveld. :) Og nå blir det nok en stund til neste gang jeg finner på noe. Det er ikke noe jeg gjør ofte, jeg mener ikke at jeg kan gå ut når jeg vil å stenge sykdommen ute. Det er ikke sånn det funker. Men en kveld av og til går greit.
Og endelig begynner formen å komme seg etter lørdag. I dag er den beste dagen jeg har hatt hele uka! Så jeg har i alle fall en veldig fin fredag, og det håper jeg alle dere andre også har! Kos dere i helga alle sammen ;*

Her er to bilder fra lørdag:

~ Bente Lill & meg ~
~ Ida, Susann & meg. ~

torsdag 10. november 2011

Hyggelige overraskelser..

Hvite nelliker, en telysestake og et kjempe koselig kort fra Andrea. <3


~ Cupcakes grytekluter fra mamma, som hun har heklet og tovet. ~


~ Strikket hals fra tante Lise. ~
~ Ørevarmere fra Bente Lill. ~


~ Kort fra Eli Kristin. ~ 
Fatet og noe av pynten på det kjøpte jeg for et gavekort jeg fikk av henne til bursdagen. 

Tusen takk alle sammen!
Jeg setter så stor pris på dere, og det dere gjør for meg. 
Dere lyser opp dagen min, og jeg er så glad i dere! 
<3

mandag 7. november 2011

En ny periode hjemme..

Jeg har vondt i hodet, og hver gang jeg reiser meg fra sofaen svartner alt og hodeverken blir enda mer intens. Det verker over øynene, og dunker i bakhodet. Det er ubehagelig å se på tv eller dataskjermen, og det er vondt å ha for mye lys på i rommet jeg er i. Det er vel nå jeg egentlig burde gå å legge meg på rommet mitt, og ha det stille og mørkt. Men jeg har ikke lyst. Det er ikke alltid jeg har noe valg, men i dag vil jeg bare ikke. Rett og slett.
I dag har jeg vasket litt klær, ordnet oppvaskmaskinen, dusjet og laget pizzaskiver. Jeg er storfornøyd med det, men kjenner på kroppen at jeg har gjort litt for mye.
Jeg håpet at formen skulle være like god i dag, som den var på lørdag og søndag. Men jeg vet jo veldig godt at etter noen gode dager, kommer det som regel noen dårlige. Sånn er det bare. Jeg var heldig som hadde to gode dager i alle fall! På lørdag var jeg på en koselig shoppingtur sammen med Bente Lill og mamma. Snille som de er kjøpte de et par sko, en kjole og en vest til meg. :) På søndag orket jeg litt scrapbooking, en gåtur og familiebesøk. Jeg kan leve på de dagene en stund fremover nå, og håpe at ikke det er så altfor lenge til neste gang det kommer noen gode dager.

Jeg har forresten sluttet på jobb nå. Jeg har vært hos NAV og avsluttet tiltaket jeg har vært på siden jeg begynte å jobbe, og jeg har vært hos legen og fått enda en legeerklæring. Jeg hadde ikke trodd jeg kom til å komme i den situasjonen igjen. Det er på en måte akkurat det samme som da jeg måtte slutte på skolen. Jeg har ikke lyst i det hele tatt, men jeg har ikke noe valg.
Jeg takler det mye bedre denne gangen. Jeg har blitt noen år eldre, og lært mye. Jeg skal ikke gi opp denne gangen. Jeg skal ikke legge meg til hjemme hvis ikke jeg må. Jeg skal gå en tur så fort jeg orker, og jeg skal treffe venner så fort jeg orker det. Jeg skal velge å fokusere på oppturene og de gode dagene. Jeg skal ikke la sykdommen ødelegge det den ikke trenger å ødelegge. Jeg har jo tross alt mye å være glad for!

Jeg er så heldig som har mine søte små som gjør dagene jeg er hjemme alene så mye lettere. De får meg opp om morgenen, Kaizer sørger for at jeg får litt frisk luft av og til, og de kommer og sover ved siden av meg når jeg ligger på sofaen. Helt fantastiske er de. :) Gledessprederene mine!

Oliver & Diesel
Dexter, Lady & Oliver. 
Kaizer.

mandag 31. oktober 2011

Dårlige dager..

Jeg går hele tiden å venter på en bedre periode, men den kommer aldri. I stedet blir jeg bare dårligere.
De siste dagene har vært de dårligste på lenge. På lørdag fikk jeg plutselig feber, og jeg la meg halv 9. Som vanlig ble det ikke noe av planene jeg hadde for kvelden.
Alt er like tungt for tiden. Jeg orker ingenting. Jeg prøver å finne ting jeg kan holde på med, men alt sliter meg ut. Selv noe så enkelt som å strikke sliter meg ut etter bare 5 minutter. Jeg orker ikke gå tur hver dag lenger, noe jeg synes er forferdelig kjedelig. Den daglige turen sammen med mamma og hundene har gjort at jeg har taklet dette tilbakefallet veldig bra. En gåtur er så mye bedre enn ingenting! Jeg får luftet meg, og gått litt. Jeg orker ikke å trene, men en gåtur gjør at jeg føler jeg får gjort litt hvertfall.
Det er en vond følelse å kjenne at kroppen bare blir mer og mer utmattet, uten at jeg gjør noe som helst. Jeg er så redd for å bli like dårlig som jeg var før.
Jeg håper virkelig det kommer noen gode dager snart. Det hadde vært deilig å gjøre noe, uten å bli dårlig etterpå.



torsdag 27. oktober 2011

Oppmuntring..

Hold hodet oppe, hold hjertet sterkt. Alle har vi motgang. Ta med deg i kofferten på livets reise et godt knippe med gode mennesker rundt deg, varme og glede, så blir ikke turen så verst like vel.
Og du - Enten så går det bra..
..eller så går det over. :) 


tirsdag 25. oktober 2011

Kittens are angels with whiskers..





Disse 4 nydelige kattungene ble født 28 mai i år. Jeg har storkost meg sammen med dem i sommer, og jeg synes nesten det er litt trist at de har blitt så store. De var jo så søte da de var en måned gamle, og vi måtte mate dem med tåteflaske. Nå leker de med alt, og klatrer i alt. Men selv om de kan være litt tungvinne til tider, er de likevel verdens søteste. 
Oliver og Diesel bor hos meg og søsteren min, Mia flyttet hjem til mamma og Mille flyttet til Tante Lise og familien hennes. Derfor har jeg ikke noen bilder av Mille etter at hun har blitt "stor". Jeg ville aller helst hatt alle selv, men siden vi har to voksne katter også, merker jeg at det egentlig er ganske greit at vi bare beholdt to av dem. ;)


lørdag 22. oktober 2011

Tanker..

Hvorfor er det ikke noe jeg kan ta, eller noe jeg kan gjør som jeg VET jeg kan bli bedre av? Det er så frustrerende og irriterende å være dårlig og sliten, dag etter dag uten å kunne gjør noenting. Jeg må bare sitte å se på at alle rundt meg kommer videre, mens jeg sitter fast her hjemme. Det er lange dager, ensomme dager. Ingenting skjer. Jeg kommer ingen vei! Jeg har så mange planer, så mange ting jeg har lyst til å gjøre. Det å være så mye borte fra alt og alle, at man nesten blir glemt er ikke det jeg har lyst til, og det var absolutt ikke sånn jeg hadde tenkt det skulle bli.

Mange har anbefalt lightning process for meg, men jeg har aldri følt at det har vært noe for meg. Jeg har aldri prøvd det. Da tenker mange at jeg velger å være syk. At jeg kun har meg selv å takke. Men grunnen er den at jeg føler de får ME til å fremstå som en psykisk sykdom, noe det absolutt ikke er. Det å gå på et kurs i 3-4 dager, å bli helt frisk etterpå? Jeg klarer ikke å tro på det. Jeg vet det har hjelpt for mange, men det er også mange som ikke har merket forskjell eller til og med blitt dårligere etterpå. Det er ikke en sjanse jeg har lyst til å ta. Og når jeg hører hvor mange som har blitt dårligere etter å betalt 15 000 for å bli med på dette fantastiske kurset som skulle gjøre oss ME-pasienter friske, er jeg glad for at jeg aldri lot meg overtale til å melde meg på.

Nå prøver jeg ut homeopatmedisin, noe jeg heller ikke har så veldig troen på. Jeg vet jeg er negativ, men jeg mener at hvis det hjelper mot ME, hadde noen funnet ut av det for lenge siden. Jeg føler ikke for å prøve ut en hau med forskjellige behandlinger. Ikke fordi jeg ikke har lyst, eller fordi jeg heller vil være syk. Men det er lettere. Og for hver gang jeg prøver en ny ting som ikke virker, er det bare enda en skuffelse. Det er rett og slett for tungt.
Jeg kan ikke ha noe med koffein i nå når jeg går på denne medisinen. Det betyr at jeg ikke kan ha min daglige iskaffe, noe som mange ganger er dagens høydepunkt for meg. Jeg kan heller ikke ha cola eller sjokolade, det jeg pleier å kose meg med i helgene, eller når jeg skal unne meg noe godt.
For mange høres det teit ut, at iskaffen min er dagens høydepunkt. Men når jeg er hjemme alene, og ikke orker å gjøre noe, hjelper det med en iskaffe. Det er noe jeg kan kose meg med. Men jeg skal gi denne medisinen en sjanse, for valget mellom en iskaffe hver dag eller å bli frisk er ikke vanskelig. Det er bare akkurat nå som jeg ikke merker noen bedring og ikke vet om det virker, det føles bortkastet og vanskelig.

Tidligere denne uken kom det frem en helt ny behandlingsmetode for ME. Da tenker alle at vi som er syke blir kjempe glade og lettet for at det endelig har kommet en behandling som kan hjelpe oss. At vi nesten ikke kan vente til å prøve ut denne behandlinga. Men jeg føler det ikke sånn. Jeg tenker bare at dette har skjedd før. De finner en behandling som skal gjøre oss friske, men etter hvert kommer det frem at det ikke er så bra likevel. Det står også at det ikke virket på alle, det var ikke alle som ble friske etter å fått kreftmedisin.
Jeg sammenligner ikke kreftmedisinen med lighting process, for som jeg sa i sted har LP fått ME til å virke som en psykisk sykdom. Mens den nye forskningen faktisk har kommet frem til at det er det absolutt ikke. Noe jeg er kjempe glad for! Endelig kommer det frem at vi ikke bare er slappe, eller psykisk syke.
Men hva om jeg prøver ut dette, og det heller ikke gjør meg bedre? Hva om jeg er en av dem det ikke hjelper på? Hva skjer da?

Jeg vil bare at folk ska forstå at det er ikke så lett som det virker alltid. For mennesker som er friske, virker det veldig lett å prøve ut behandling etter behandling helt til man finner en som kanskje virker. Men for meg er det vanskelig. Det er tungt, og det er skuffende. Det er nok vanskelig for andre å forstå, og bedre enn dette klarer jeg ikke å forklare det. Jeg håper av hele mitt hjerte at de har løst ME-gåten, men jeg tør ikke å juble enda. Jeg merker jeg har tenkt så mye på dette de siste dagene at jeg er helt gåen. Jeg har så mange tanker rundt dette, og jeg klarer ikke slutte å tenke på det. Jeg er selvfølgelig glad for at de kanskje har funnet ut hva ME er, og hvordan vi kan bli friske. Men det er den tvilen om at dette kommer til å ende som alt annet de har kommet ut med, som ødelegger for meg. Og uansett om dette faktisk virker, kommer det til å ta lang tid før det blir en behandling alle kan teste ut.

I går fikk jeg en pause fra alle disse tankene, takket være Ida. Vi satt og snakket om alt annet enn ME, noe som var kjempe deilig. Det var akkurat det jeg trengte i går! Hun hadde med noen filmer også, men vi hadde så mye å snakke om at vi fikk rett og slett ikke tid til å se film. Vi får ta en filmkveld en annen gang om ikke lenge til. :)

<3

onsdag 19. oktober 2011

Norsk gjennombrudd kan løse ME-gåten..

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/fakta-om-mestudien-som-gir-haap-til-millioner-av-mennesker-3519496.html

Jeg har ikke konsentrasjon til å skrive noe om hva jeg mener om dette ikveld, men jeg måtte bare legge ut denne linken her. Tenk om det faktisk stemmer at vi med ME kan bli friske av kreftmedisin? Rart å tenke på, men tenk så deilig hvis noen endelig har klart å løse ME-gåten! Jeg tørr ikke håpe for mye enda, men det blir spennende å se hva som skjer videre.

søndag 16. oktober 2011

Litt av hvert..

Jeg synes det er vanskelig å skrive, derfor går det litt lang tid mellom hver gang det kommer noe nytt her på bloggen. Men jeg tenkte jeg kunne skrive et lite innlegg i dag. Jeg må først si at jeg synes det er kjempe koselig å få så mange positive tilbakemeldinger av folk som har vært innom å lest bloggen min. Jeg hadde ingen forventninger da jeg begynte å blogge så jeg er kjempe overasket over at så mange liker det jeg skriver. :)
Alt med blogspot er nytt for meg, så jeg har fortsatt ikke kommet helt inn i alt. Jeg har fått opp en meny under headeren, men lenger enn det har jeg ikke kommet. Jeg klarer ikke helt å finne ut hvordan jeg skal få til å skrive noe der det står "om meg" og "kontakt meg". Hvis noen kan det, hadde jeg blitt glad for litt hjelp! :)

I går kveld var jeg i bursdagsfest, og jeg holdt ut hele kvelden. Det er veldig lenge siden jeg har vært ute på noe, så det var kjempe gøy! Det var også deilig å få på seg noe annet enn joggebukser, sminke meg å gjøre noe annet med håret enn å bare ha det i en strikk. Jeg synes det er kjempe gøy å pynte meg, men det er jo ikke så ofte jeg gjør det lengre.


Jeg er sliten i dag siden det ble en lang kveld i går, men det er verdt det. Det blir nok en stund til neste gang!

Siden det var en god venninne av meg vi skulle feire, tenkte jeg at det var en fin anledning å prøve meg på en av oppskriftene i den nye cupcakeboken min. Jeg fikk god hjelp av min søster, Bente Lill, som egentlig synes baking er kjempe kjedelig. Men plutselig i går oppdaget hun at ikke det var så ille likevel, så jeg har rett og slett fått meg en assistent. Etter litt slit med frostingen, ble de veldig gode til slutt!


Jeg valgte en av de letteste oppskriftene, så jeg var sikker på at jeg ikke kunne ødelegge noe.
Men neste gang er jeg klar til å prøve meg på noen som er litt vanskligere!

Ønsker alle en fin søndag videre! :)