Sider

lørdag 26. januar 2013

Livserfaringer..

Plutselig en dag slo det meg - jeg har vært syk 1/4 av livet mitt. Jeg har vært syk siden 10 klasse, noe som virkelig føles som en evighet siden. Jeg ble syk som 16 åring.
Livet mitt ble snudd opp ned, og alt forandret seg. Ingenting har gått som jeg hadde planlagt, og ingenting har blitt som jeg hadde sett for meg. Jeg har blitt en helt annen person enn jeg var før jeg ble syk. Det er ingenting som er som det var.

Et av de få bildene jeg har på dataen fra før jeg ble syk,
og jeg tror det beskriver meg ganske godt som 15 åring, haha ;P
Lite visste jeg den gang at dette kom til å bli min nye hverdag.
 
 
Noen ganger føles det veldig urettferdig, jeg har gått glipp av så mye. Men selv om det har vært mange vonde og vanskelig tider, så har jeg lært utrolig mye. Jeg har lært hvor fort ting kan snu, og at man aldri kan vite hva som skjer. Det er så dumt at det som regel må en alvorlig livssituasjon til før man lærer å virkelig sette pris på livet, og alle de hverdagslige tingene som mange friske tar helt for gitt. Det gjorde i alle fall jeg. Jeg tenkte ikke på hvor heldig jeg var. Jeg var vant til at alt gikk min vei, uten at jeg trengte å jobbe noe særlig for det.

Jeg har lært mye, og på noen måter har jeg kommet lenger enn jeg hadde gjort hvis jeg ikke hadde blitt syk. Jeg har fått helt andre verdier, og jeg har lært hva som betyr mest her i livet. Det er ikke å få med seg alt som skjer i helgene, eller alltid se like perfekt ut. Alt er så overfladisk for tiden.
Det som betyr noe er å være sammen med de som virkelig bryr seg om deg, og å gjøre ting som gjør deg glad. Ting du får noe igjen for å gjøre. Jeg kan jo ikke gjøre alt jeg har lyst til, men jeg kan likevel gjøre det jeg liker best og det som gir meg mest. Det å være med dyrene mine, det å ha ansvaret for noen er en god følelse. Kattene og Kaizer er helt avhengige av meg, og det er noe jeg mestrer. De gir meg så mye glede, og hjelper meg så masse. Jeg har familien min, som alltid stiller opp og er der for meg når jeg trenger trøst og oppmuntrende ord. Jeg har kommet mye nærmere familien min, jeg var ikke alltid så lett for dem å ha med å gjøre før. Men det er vel ikke så mange tenåringer som er det. :P

Lille Kaizer hadde jeg ikke hatt hvis jeg ikke hadde blitt syk.


Jeg kjøpte han da jeg jobbet på et katte- og hundepensjonat, noe jeg heller ikke hadde opplevd hvis jeg ikke hadde blitt syk. Jeg jobbet der da jeg begynte å bli bedre, før tilbakefallet. Det var hjemme hos en koselig familie, som tok i mot meg med åpne armer og ga meg lov til å gjøre akkurat som jeg ville. Jeg fikk oppgaver, og gjorde så mange jeg orket, og hvis jeg ble sliten kunne jeg gå å sette meg hos noen av hundene eller kattene i pensjonatet, eller være hos hestene de hadde. Det var alltid noen dyr som trengte litt selskap, og jeg storkoste meg hver gang jeg var der. Men da jeg begynte å bli bedre, ble jeg klar for nye utfordringer og sluttet der.


Før jeg begynte å bli dårligere igjen, jobbet jeg på en barneskole. Jeg lærte utrolig mye det halvåret jeg orket å være der. De andre som jobbet der tok også i mot meg åpne armer, og alle tok hensyn til sykdommen min, men behandlet meg likevel som alle andre. Det er det ikke alle som klarer, så det satte jeg stor pris på.

Jeg har opplevd mye bra de siste årene, og derfor vet jeg at det kommer til å skje noe bra i årene som kommer også. I det siste har jeg sett mørkt på tiden fremover, noe som kanskje kom litt frem i mitt forrige innlegg. Jeg har sagt flere ganger at jeg har jo ingenting å se frem til, jeg har ingenting å glede meg til. Hvor lenge kommer jeg til å være sånn her, og når kommer det til å skje noe for meg? Dette er tanker jeg hadde forrige gang jeg var dårlig også, og da var jeg dårligere enn jeg er nå. Jeg skulle bare visst alt som kom til å skje i tiden fremover, før tilbakefallet.
Jeg må bare komme over den verste perioden igjen, og den er forhåpentligvis nå. Hvor lenge den kommer til å vare er umulig å vite, men jeg kommer til å bli bedre igjen. Jeg vet ikke hvor mange tilbakefall som kommer, eller hvor lenge jeg kommer til å være syk. Jeg vet ikke om jeg noengang blir frisk, men jeg vet at det kommer til å skje gode ting for meg også selv om jeg er syk.
Det at jeg har forandret meg, er ikke en negativ ting. Jeg har lært å sette pris på små ting, på den harde måten. Men jeg er likevel glad for at jeg har lært det. Jeg sier ikke at jeg er glad for at jeg ble syk, men når jeg tenker meg om så har det kommet mange positive ting ut av det. Ikke bare negative. Jeg skulle ønske jeg hadde lært alle disse tingene, og likevel vært frisk. Men det tror jeg ikke går an. Jeg tror man må gå igjennom vanskelige tider, og få noen tøffe utfordringer for å lære hvor heldig man er som har livet. For har man livet, så har man masse å se frem til. Uansett.

 
Så etter 6 år som ME syk, sitter jeg igjen med en hel del livserfaringer jeg aldri hadde fått som frisk. Jeg startet dette året med en skikkelig nedtur, og jeg så veldig mørkt på det kommende året. Men det å gi opp er jo det verste jeg kan gjøre. Jeg vil prøve å komme meg opp igjen, finne frem pågangsmotet atter en gang og ikke la sykdommen ødelegge mer enn den må.

"Av og til er man nødt til å tillate seg selv å falle helt på bunnen,

for å kunne innse at det ikke er der man ønsker å være."


 

6 kommentarer:

  1. Du æ bare helskjønn <3
    Vondt at visdom ofte kommer gjennom hard lærdom, men du verden så godt å se at livet har mange nyanser:
    LEV LIVET STERKT du gode gode jenta mi<3

    SvarSlett
  2. Du er den sterkeste og modigste jenta jeg vet om! Aldri gi opp, Siv Irene ♥

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Louise! :) Så koselig å høre <3

      Slett
  3. Siv, jeg beundrer det at du ikke gir deg. Du virker så modig og positiv til femtiden. Du smiler også og det smilet minner meg blant annet om den gode tiden på barneskolen på Byremo. hehe,MASSE minner :D og den hærlige gleden og kjærligheten som du har for dyr, den er det få som har. Årene går så fort, følte just vi satt der i klasserommet med Torunn som lærer! hehe:P Men det er så sant det du sier, at ting endrer seg fort her i livet, og at det er viktig å sette pris på det man har rundt seg og på de man er glad i :) Stå på Siv :) Klem fra Ingrid F

    SvarSlett
    Svar
    1. Så utrolig koselig at du la igjen en kommentar til meg, Ingrid!:)
      Ja, det var tider det, hehe. Vi var en fin klasse :D
      Takk for fine ord, stor klem igjen <3

      Slett