Sider

torsdag 31. mai 2012

Andres tanker om meg..

Jeg går hele tiden rundt og er redd for hva folk tenker om meg. Jeg føler at mange ikke skjønner hvor dårlig jeg faktisk er, og at de tror jeg bruker sykdommen når det passer for meg.
Men fordi om de kanskje treffer på meg et eller annet sted dagen etter at jeg sa jeg var for dårlig til besøk, betyr ikke det at jeg løy. Hvis folk tenker seg om, så ser de meg aldri uten Bente Lill, mamma eller pappa. De er de eneste jeg tør å finne på ting sammen med, for da tør jeg å si ifra når jeg blir dårlig. Jeg holder ikke ut lenge om gangen, derfor er det vanskelig for meg å finne på ting med venner.
Jeg ser kanskje ikke dårlig ut, men det betyr ikke at jeg ikke er det. ME er en usynlig sykdom, noe som er utrolig frustrerende til tider.

Dette bildet ble tatt den dagen jeg var til Oslo og fikk ME diagnosen, og det var på den tiden jeg var på mitt verste.

Hvem hadde vel trodd det?

( august 2008 )

De ser meg kanskje en dag jeg er og shopper litt, og tenker at jeg heller vil det enn å treffe dem. For jeg har jo sagt at jeg skal si ifra en dag jeg orker å finne på noe. Og når jeg orker å gå rundt sånn, burde jeg i alle fall ha orket besøk! Sånn er det ikke i det hele tatt. Det er ikke lenge jeg orker å gå rundt, noen ganger kan jeg bli helt utslitt etter å ha vært innom en butikk. Og også da er jeg alltid med Bente Lill eller mamma. Det skjer ikke at jeg går og shopper med noen andre. Så det jeg vil frem til er at selv om jeg snakker helt vanlig hvis noen kommer bort og snakker til meg, og jeg ser "god" ut, er det ganske sannsynlig at jeg ikke er det.


Sånn som formen er nå, orker jeg ingenting. Jeg er bare hjemme. Noen turer på butikken, eller en kjøretur nå og da er det eneste som skjer i hverdagen min. Og som sagt, en liten shoppingtur av og til. Noe som egentlig er ganske unødvendig for jeg får jo aldri gått med det nye jeg kjøper.
Jeg orker nesten aldri gå tur med lille Kaizer, det som han synes er så gøy! Jeg orker ikke hjelpe til med husarbeid, jeg orker nesten ikke stelle meg selv en gang. Jeg orker heller ikke å hjelpe til så mye med den nye valpen til Bente Lill.
 Det er to måneder siden jeg sist jeg hadde besøk, to måneder siden sist jeg fant på noe sammen med venner. Det er tungt å takle av og til, det er derfor det er så stille her på bloggen. Jeg velger å la være å blogge i de vanskelige periodene.

Grunnen til dette innlegget er egentlig fordi jeg vil at de som tror jeg ikke prioriterer dem, kanskje skjønner litt mer av hvorfor de aldri hører noe fra meg. Det er fordi det faktisk er tungt å gjøre noe så enkelt som å skrive en melding, jeg klarer ikke formulere setninger. Jeg har mer enn nok med å klare å fungere her hjemme. Jeg må til og med få hjelp til å huske å spise.
Men jeg får ikke sagt det til så mange, siden jeg aldri snakker med noen. Jeg merker de fleste forsvinner i de dårligste periodene. Men jeg har heldigvis venninner som sender melding nå og da, selv om de ikke har sett meg på flere måneder. Jeg setter så stor pris på det! Hver eneste lille hilsen lyser opp hverdagen min, jeg ligger jo hjemme på den samme sofaen hver dag. Det skal ikke så mye til for å snu dagen min.

Jeg satser på å våkne opp en dag om ikke lenge, å merke at en bedre periode har kommet. Det er jo sommer! Jeg har så lyst til at noen av planene mine kan bli noe av.

Så over til noe litt koseligere! Som jeg skrev tidligere har vi fått et nytt familiemedlem siden sist. Det er denne lille, søte gutten her, som heter Turbo! :)



Jeg passer han litt om dagene, så fort jeg orker. Han er så søt! Han har masse å lære selvfølgelig, men han lærer fort :) Og dette blir en stor hund, det har vi aldri hatt før. Så det blir spennende! :) Det er en labradoodle, hvis noen lurte på rasen ;)


20 kommentarer:

  1. Trist å lese :( Periodene når man ikke orker noe som helst er virkelig tøffe. Og ikke er det lett å forklare til folk heller. Det høres så enkelt ut å bare skulle på butikken en tur, ta en filmkveld med venner eller ja.. Men når sykdommen herjer som verst er plutselig ingenting enkelt. Da har man som du sier mer enn nok med det å ta vare på seg selv. Og det er ikke alltid det går så bra det heller..

    Håper du får noen bedre dager snart! Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det er ikke så lett alltid i de periodene. Men de går jo over etter hvert, og det er jo den tanken som gjør at vi kommer oss igjennom det gang etter gang. :)

      Jeg håper du har gode dager! Klem <3

      Slett
  2. For ein fantastisk nydelig hund!! :) Åh, æg smelte av dei øyan :)

    SvarSlett
  3. Kjenne dæg ikkje sånn,bare bittelitt vett kven du æ...men fær lyst t å bare kjøre t byremo å holde dæg i hånda kver gong æg lese bloggen din!!!! Håpe virkelig en dag at du ska bli go' atte!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for en kjempe koselig kommentar!! :) Det varmer å få så mange fine ord her på bloggen! :) <3

      Slett
  4. Siv Irene <3
    Tenker masse på deg og synes det er så trist å lese bloggen din! Kunne så ønske det bare skjedde et mirakel og du ble frisk igjen :) Men krysser alle fingrer for at du får en bedre periode snart. Ingen fortjener å ha det sånn som du har det <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for omtanken, Helene <3 Det er kjempe koselig å høre sånt. :) <3

      Slett
  5. Siv :(( æ får så sykt dårlig samvittighet nå .. for æ har vært en av de som du ikke har hørt fra på evigheter.. æ savne deg masse . Det skal du vite . Å mye av ting du sa til meg når æ va på mitt verste har æ tatt med meg. Du var flink til å gi meg gode råd å grunner til å ikke gi opp. den dag i dag kan æ tenke på at det sa siv jeg burde gjøre eller tenke når æ har en tung periode.
    Du fortjener denne teite MEn så sykt lite ! Hvorfor skjer det fæle ting med gode og snille mennesker .. ?
    Glad i deg siv og du skal vite at du svever innom tankene mine ganske ofte :))

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Lena <3
      Det må du ikke tenke på, det er sånt som skjer av og til. :) Det er godt å høre at du tenker på det jeg sa til deg, og at det kan hjelpe deg i tunge perioder. Det var kjempe koselig å høre fra deg! Jeg savner deg også, håper vi kan sees snart :) Glad i deg <3

      Slett
  6. Veldig bra skrevet. Kjenner meg sånn igjen. Hvordan legger jeg deg til som venn eller følger bloggen din?

    SvarSlett
  7. Fytti, så bra skrevet. Eg kjenner meg igjen, selv om eg ikke er fullt så sliten som du er. Du er sterkere enn du tror. Det kreve stor styrke å si nei når en så veldig gjerne vil si ja og en selv har så lyst å være med på det en ikke orker. Eg vil gjerne følge bloggen din, viss det er i orden for deg.
    Noen ganger når eg vil at noen skal forstå ber jeg dem søke på "the spoon theroy" på google og lese historien. Her er en link: http://www.butyoudontlooksick.com/articles/written-by-christine/the-spoon-theory-written-by-christine-miserandino/
    Det er veldig bra forklart, syns eg.

    Viss du skulle ønske å lese min blogg er adressen: lindefjell.blogspot.com

    SvarSlett
  8. Sivi <3

    Er egentlig litt trist å lese bloggen din, og jeg håper like mye hver gang at du blir bedre, og får en god periode! :) Håper virkelig det skjer snart, for det fortjener du, snuppa <3
    Så kjempe glad i deg <3

    Og for en nyyydelig valp Bente Lill har fått seg :))

    SvarSlett
    Svar
    1. :) <3
      Kjempe glad i deg også!
      Ja, Turbo er supersøt! ;)
      <3

      Slett
  9. Hei,,egentlig kjenner du meg,og egentlig ikke,,,hehe,men H.M sendte ei lenke på FB,og den var sterk å lese,,
    Du er tøff som skriver om det,og selv om du ikke blir bedre fysisk av det,så tror jeg det hjelper deg psykisk,,ikke minst for forståelse,men kanskje mest av allt,så tror jeg du hjelper andre i samme situasjon...
    Så hold på m/å skrive,,,både for deg selv og andre...
    Kanskje vi treffes ei gang t sommeren...
    Hils de rundt deg...
    Nå kan du lure nå????hehehe

    SvarSlett
  10. Koselig å høre fra deg, hvem enn du er! Hehe :) Godt å høre at det jeg skriver kanskje kan hjelpe andre også.

    Jeg skulle hilse tilbake! :) Så sees vi kanskje ja!
    Hehe..

    SvarSlett
  11. Kjære skjønne Siv Irene <3 Sitter her med tåre i øynene og klump i magen. Synes det er så forferdelig urettferdig at du aldri blir bedre eller frisk! Det er så urettferdig at en person skal få SÅ mye i så ung alder. Du er i tanke mine hver eneste dag, og jeg er veldig glad i deg :) Hvis du en dag skulle orke et lite besøk, kommer jeg på flekken :) Du er god som gull! God klem fra meg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. <3 <3 <3
      Jeg håper jeg orker besøk snart, hadde vært veldig koselig å sett deg. :) Jeg skal si ifra med en gang formen blir bedre! Kjempe glad i deg :) Klem <3

      Slett
  12. Hei! Jeg fant bloggen din nylig, og i går og i dag har jeg lest gjennom alle innleggene! Jeg har selv ME og kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du skriver. Takk for at du er så flink til å sette ord på ting! Håper det går bedre med deg! Masse god bedring! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! :)
      Takk for fine ord, så koselig å høre! :)
      Masse god bedring til deg også <3

      Slett
  13. hei,,,d er midt på natta,,,så jeg har ikke rukket å lese gjennom bloggen din,,,men ville bare si hei,,,siden vi ikke rakk å møtes i sommer,,,,,du fant jo fint ut hvem jeg var,,,sa din mor,,,hehe,,, vi får heller satse på et nytt familietreff,,,en gang,,,hils de andre,å ha d godt,,,fant igjen linken fra H.M. så nå skal jeg "save" den,,,NÅ ER D G..NATT..

    SvarSlett