Sider

søndag 12. februar 2012

Verdens beste mamma..


Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag hvis ikke det hadde vært for mamma. Hun har gjort alt for meg de siste årene. Hun har ordnet alt med legetimer og møter. Hun har jobbet mindre, for å være mer hjemme med meg. Hun har tatt meg med på kjøreturer, bare for at jeg skal få luftet meg litt. Om ikke det var lengre enn en tur på butikken, ble humøret alltid bedre når vi kom hjem igjen. Det å komme meg ut litt hjalp mer enn jeg klarer å beskrive med ord. Selv om jeg sa jeg ikke orket noen ganger, visste hun alltid når hun skulle tvinge meg med, og når hun skulle la meg bli liggende hjemme på sofaen. Eller det blir feil å si tvinge, men hun ga seg som regel ikke før jeg ble med. Og det er jeg veldig glad for! Hun merket som regel alltid om jeg var ordentlig dårlig, eller om det var humøret som gjorde meg ekstra dårlig. Hun har kjent meg bedre enn jeg har kjent meg selv. Hun har tatt meg med på små lufteturer med Bamse. Det ble ikke alltid så mange meterene vi gikk men hun fikk meg i hvertfall ut. Hun har alltid visst akkurat hvor mye hun skal "presse" meg, og det har hjelpt meg mye. Det er bra å ha noen som kan si ifra litt, når man ikke klarer å tenke helt klart selv. Hun har sittet oppe med meg til langt på natt å snakket med meg og trøstet meg. Mange ganger! Hun har snakket for meg, når jeg ikke har klart å snakke selv. Ja, mamma har virkelig gjort alt for meg de siste årene! Hun har vært så flink, og så snill at jeg har ikke alltid skjønt hvor vanskelig det har vært for henne å se meg så dårlig. Hun har taklet det å ha en kronisk syk datter så bra som det går an, og jeg er så takknemlig for alt hun har gjort meg. Og fortsatt gjør for meg! Hun hjalp meg med å komme igjennom det den gang, og det vet jeg at hun kommer til å gjøre denne gangen også! :) 

Du er verdens beste mamma, og jeg er utrolig glad i deg! 
Gratulere så masse masse med morsdagen! :) 

11 kommentarer:

  1. Tusen takk,du gode snille jenta mi, for de fine ordene<3 Tenk så heldig jeg er som kan våkne en morgen og lese dette:)
    Du og Bente Lill er det mest dyrebare jeg har, og det viktigste for meg er å hjelpe dere til å ha det så bra som mulig:))
    Og nå er det du som strever, og jeg er der for deg uansett hvor og når:)
    Jeg vet at du ofte i disse årene har følt at du bare er en "belastning", som du sier det, for alle rundt deg. Det er du IKKE!!! Du er verdens beste, og jeg kunne ikke hatt noen bedre datter.
    Du orker ikke gjøre de samme tingene som andre kan, men livet handler ikke bare om det. Selv om mange tror at malen på et bra liv er god utdannelse, fin jobb og suksess på alle kanter, så er det jo sånn at mange av disse en dag stopper opp og lurer på hvor selve LIVET tok veien. Midt oppi dette hektiske har de glemt det viktigste, nemlig de aller nærmeste, og de små tingene som gjør hver dag unik.
    Og akkurat det, vennen min, er du blitt en ekspert på:)) Du prøver å finne små ting hver dag og glede deg over, og det beundrer jeg deg for.
    Og så er det da disse mørke dagene innimellom hvor du ikke helt vet hvordan du skal orke dette... Da er det at mamma ( og Bente Lill og pappa) trår til vettu:) Med ett eller annet påfunn som kan glede deg litt akkurat da, eller få deg til å tenke på noe annet. Eller bare være der, hvis du ikke orker noe annet. Sånn som vi gjorde i går, å "flytte" morsdagsfeiringa hjem til deg, i stedet for å være hos meg eller bestemor. Det var så koselig for alle sammen:)
    Det gjelder å tenke annerledes, og det begynner vi å bli flinke til nå synes jeg.
    Mange spør meg om ikke det er tungt å ha en kronisk syk datter? Da sier jeg at det som er tungt, er at du ikke har det bra, men at vi prøver å fokusere på andre ting enn sykdommen din. Det er nok ikke så lett å forstå hvordan vi gjør det, men jeg synes vi klarer det ganske bra altså:)))
    Men den aller flinkeste er du:)) Du står opp hver dag, spiser frokost(iskaffien din), steller så fint med dyrene dine og gjør så godt du kan hver eneste dag. Og jeg er så stolt av deg som det går an!!
    Du er den beste datter en mor kan ønske seg:)))
    Og jeg så utrolig glad for at akkurat jeg fikk lov til å bli din mamma:))

    Stooooor klem til deg fra meg <3<3

    SvarSlett
  2. Et fantastisk flott innlegg av deg, Siv Irene, du har en mental styrke som mange andre mangler!!! Du vil komme gjennom dette også denne gangen. Og som din kjære mamma skriver; det er de små ting som er selve livet, de tingene dere opplever og andre er blinde for. Det er jo også noe som heter: misunn ikke andre deres lykke, for man kjenner ikke deres sorger!
    Jeg følger bloggen din - du er et forbilde når det gjelder å sette ord på fysisk/psykisk helse.

    Klem Randi Schaathun

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, det var kjempe koselig å høre! Klem til deg også. :)

      Slett
  3. Fikk virkelig heilt tåre i auan a å lese dette! :-) Dykke he alltid hatt et spesielt bånd mellom dykke, d æ ikkje vanskelig å legge merke t! :) Fortsett å stå på, Snuppa Mi :):) Veldig glad i dæg! <3

    SvarSlett
  4. Utrolig nydelig og rørende skrevet!:)
    Så heldige dere er som har hverandre:)
    Håper alt går med deg i disse mørke vinterdager.

    Klem Mari Galåen

    SvarSlett
  5. Kjempe fint skrevet, og kjente tårene komme når jeg leste dette :) Du er heldig som har mammaen din, og hun som har deg! :)) Stå på, dette klarer du! :) Glad i deg <3

    SvarSlett
  6. Tårene triller.....er så glad i dere alle sammen-
    inderlig kjær søster med en unik mann/svoger og du Siv Irene og BenteLill, mine dyrebare skatter-
    - har lært oss og lærer oss alle å se lys i mørket--
    Husk at det viktigste i livet ikke er utdanning og høy status,-men hjerteholdningen din- <3

    SvarSlett
  7. For et ufattelig fint innlegg! Klarte heller ikke unngå å få tårer i øynene <3 Du har en fantastisk mamma, det er det ingen tvil om! Men hun har også ei fantastisk datter! :) Glad i deg søta <3

    SvarSlett