Sider

mandag 31. oktober 2011

Dårlige dager..

Jeg går hele tiden å venter på en bedre periode, men den kommer aldri. I stedet blir jeg bare dårligere.
De siste dagene har vært de dårligste på lenge. På lørdag fikk jeg plutselig feber, og jeg la meg halv 9. Som vanlig ble det ikke noe av planene jeg hadde for kvelden.
Alt er like tungt for tiden. Jeg orker ingenting. Jeg prøver å finne ting jeg kan holde på med, men alt sliter meg ut. Selv noe så enkelt som å strikke sliter meg ut etter bare 5 minutter. Jeg orker ikke gå tur hver dag lenger, noe jeg synes er forferdelig kjedelig. Den daglige turen sammen med mamma og hundene har gjort at jeg har taklet dette tilbakefallet veldig bra. En gåtur er så mye bedre enn ingenting! Jeg får luftet meg, og gått litt. Jeg orker ikke å trene, men en gåtur gjør at jeg føler jeg får gjort litt hvertfall.
Det er en vond følelse å kjenne at kroppen bare blir mer og mer utmattet, uten at jeg gjør noe som helst. Jeg er så redd for å bli like dårlig som jeg var før.
Jeg håper virkelig det kommer noen gode dager snart. Det hadde vært deilig å gjøre noe, uten å bli dårlig etterpå.



8 kommentarer:

  1. Huff Siv Irene .. Håper på bedre dager for deg snart !! klem

    SvarSlett
  2. Huff:( Det er virkelig ikke lett når man kjenner at formen går ned over på tross av at man ikke gjør noe som helst.. Håper formen din snur igjen snart:)Klem

    SvarSlett
  3. Åh, skulle også virkelig ønske at du får bedre dager snart! Det fortjener du!! Klem fra meg <3

    SvarSlett
  4. Så kjedelig.. Håper formen blir bedre snart! <3

    SvarSlett
  5. Håper virkelig på noen gode dager for deg snart!! Om du er i form og ikke skal noe annet denne helgen, har jeg kjempe lyst til å finne på noe med deg! Jeg sender en melding ;) <3

    SvarSlett
  6. Stor klem igjen til alle! <3 :)

    Jaa, send meg en melding, Ida! Hadde vært kjempe koselig å finne på noe :)

    SvarSlett
  7. Årh! Nå MÅ du snart bli bedre altså!!! Og vil jeg veldig gjerne komme å besøke deg snart vennen!! :) <3

    SvarSlett
  8. Det er en evig balansegang mellom å delta og beskytte seg selv mot overstimulering og funksjonsfall. Ikke lett.

    Når man ikke orker gå, hjelper det litt å lukke opp vinduet iallfall. Litt frisk luft inn.

    SvarSlett