Sider

fredag 30. september 2011

Når kroppen sier stopp..

Jeg skulle ønske jeg kunne klare å forklare hvordan jeg føler meg når jeg blir dårlig, sånn at folk rundt meg skjønner hvorfor jeg blir som jeg blir av og til. Jeg skulle ønske jeg kunne klare å få frem noen fornuftige ord, i stedet for bare å sitte i en stol å stirre ut i lufta. Men når jeg prøver å si noe glemmer jeg hva jeg holder på å si, og jeg ser dobbelt fordi jeg er så trøtt. Jeg er der, men jeg er der egentlig ikke. Jeg sitter der blandt mange mennesker, men jeg får ikke med meg et ord av det som blir sagt og jeg klarer ikke å svare ordentlig når noen spør meg om noe. Bare det å konsentrere meg om å sitte oppe er nok. Jeg synes synd på menneskene som er rundt meg når jeg blir sånn, for det må være litt vanskelig for dem også å vite hva de skal si eller gjøre.
Jeg er ikke trøtt på samme måte som friske folk er. Det å være ME-trøtt er noe helt annet enn å være vanlig trøtt. Kroppen er så tung! Jeg føler at noen prøver å presse meg ned når jeg reiser meg opp, og at noen står bak å holder meg igjen når jeg går opp trappa. Jeg er så trøtt at det er vondt. Jeg hater å si at nå er jeg sliten så jeg må hjem, men det måtte jeg gjøre ikveld. Jeg blir like skuffet hver gang, men når kroppen sier stopp så er det ikke noe annet å gjøre enn å gå hjem.
Selv om dagen ikke endte som jeg hadde håpt, og jeg måtte hjem før jeg hadde tenkt har jeg likevel fått litt ut av dagen. Jeg fikk renset opp i hagen min, noe som virkelig trengtes. Se så fin den ble ;)
Det har jo vært så fint vær i dag, så det var deilig å være ute litt! Skikkelig varmt å godt. Følte nesten det var mer sommer enn høst :)
  
 Kaizer & Bamse nyter det fine været på verandaen. :)
<3 


6 kommentarer:

  1. Jeg synes du sier det fint her, hvordan det kjennes er vanskelig å beskrive.

    Jeg liker at du har rytme i teksten, det gjør den god å lese.

    Når man ikke klarer snakke, er det godt at ordene kan brukes med fingrene. Å forklare når forklaring trengs, er ofte umulig fordi man har nok med å være og "overleve", da er det godt at man kan snakke ut i bloggen. Venner som ikke skjønte da en måtte trekke seg bort, kan skjønne litt mer når de leser.

    Beddet ble fint, likte godt stenen i midten. Det er deilig når innsatsen legger igjen konkrete spor!

    SvarSlett
  2. Fint innlegg du har skrevet! "jeg er der, men jeg er der egentlig ikke" er en kort, men flott måte å beskrive det på. For det er akkurat sånn det kjennes. Vi er tilstede fysisk sett, men for dårlig til at vi greier å være tilstede utenom det. Isteden forsvinner vi nærmest inn i vår egen verden. En verden ingen av oss ønsker å være i, men der vi er stengt inne uten å komme oss ut.

    Fin hagen din ble ;)

    SvarSlett
  3. Kanskje du kan vise denne til de som ikke forstår/de du vil forklare til: http://www.youtube.com/watch?v=bCUvygbYdXs Den synes i hvertfall jeg er beskrivende. Jeg har også forsøkt å forklare mye gjennom innlegg i bloggen min, ett finner du her: http://herixta.blogspot.com/2011/07/morgen.html Nå mener jeg ikke å reklamere, men selv har jeg funnet mye hjelp i andres blogger, for å kunne forklare for andre hvordan jeg har det.

    SvarSlett
  4. Først vil jeg bare si at vi savner deg på jobb. Det var veldig godt med noe ung blod her nede, og ditt blide vesen er veldig smittende.

    Veldig godt skrevet forresten. Syns det er knall at du klarer å sette ord på det du går gjennom. Noe som INGEN kan helt 100% kan fatte. Ikke 90 eller 80% heller for den saks skyld, så skal ikke engang prøve på å si at jeg vet hvordan det føles.
    Men kjenner meg likevel godt igjen i noe av det du skriver. Tomheten i tankepappen og kroppen er uforklarlig. Kjenner det igjen selv de dagene kroppen min sier stopp. Det er tungt, vanskelig, men mest av alt frustrerende, for noe mindre givende enn slike dager kan man egentlig ikke ha.
    Man vil jo mye heller stått 20 timer i strekk og lødd ved enn å sitte sånn. og akkurat den tror jeg ikke andre enn de som kjenner på dette selv kan forstå.

    Stå på videre Siv Irene. Fortsett å gi av deg selv. Er sikker på at veldig mange har godt av å lese denne bloggen din. Jeg kommer i alle fall til å følge den, og håper at du kan komme tilbake på jobb på en av dine gode dager.

    mvh
    Hallgeir

    SvarSlett
  5. Så koselig å høre, Hallgeir! :)
    Jeg stortrives sammen med dere på jobb, så jeg håper jeg snart kan komme tilbake.
    Takk for de fine ordene om bloggen min! Det er gøy å høre at det jeg skriver interesserer andre. Jeg tror nok du er en av dem som kan klare å forstå hvordan jeg har det på slike dager. Men heldigvis er jo ikke alle like dårlige.
    Tusen takk for omtanken. :) :)

    SvarSlett