Det er en stund siden jeg lagde denne bloggen nå, men jeg har aldri klart å bestemme meg for om jeg skal begynne å bruke den. Jeg har tenkt mye fram og tilbake, og siden jeg kommer til å skrive mye om sykdommen min så tenkte jeg kanskje det blir kjedelig for andre å lese. Jeg har nemlig ME (kronisk utmattelsessyndrom). Det ligger jo i navnet hva det går ut på, kronisk utmattelse. Altså trøtt og sliten hele tiden, uten at du har gjort noe som helst. Du er like trøtt når du står opp om morgenen som du var da du la deg kvelden før. Ja, jeg vet alle er trøtte når de våkner, men som regel kommer energien etter hvert, men det gjør den ikke hos meg. Energien er rett og slett helt borte vekk. Helt enkle dagligdagse ting blir plutselig veldig slitsomme. Psykiske ting sliter deg like mye ut som fysiske. Du blir like trøtt av å konsentrere deg om noe i 5 minutter som å løpe i 5 minutter. Det å reise seg fra sofaen for å hente noe i kjøleskapet er så tungt at bare tanken på det er nok. Selvfølgelig er ikke alle dager like ille, og det begynner å bli en stund siden jeg var så dårlig som det. I hele 2010 var jeg bedre enn jeg hadde vært på ca 3 år, men i mars i år begynte jeg å bli dårlig igjen, og jeg har ikke blitt bedre siden da. Så nå har jeg hatt en dårlig periode på et halvt år. Det er utrolig kjedelig å bli dårlig igjen etter å ha kjent på følelsen av å faktisk ha overskudd igjen. Jeg begynte til og med å tørre å si at nå var jeg endelig snart frisk! Men neida. Nå har jeg vært syk i 5 år. Jeg har vært syk siden ungdomskolen, noe som føles som en evighet siden. Det er så rart å tenke på at det har gått så mange år..
Når man er konstant sliten, sier det seg selv at man har en ganske kjedelig hverdag. Derfor blir dette kanskje en kjedelig blogg men jeg skal jo ikke tvinge noen til å lese den. Og som jeg alltid har sagt at selv om det ikke går utover noen andre at jeg syk så er det alt livet mitt dreier seg om. Sånn har det vært i 5 år, og ingen vet hvor lenge det kommer til å være sånn.
Jeg kommer selvfølgelig til å skrive om andre ting også, og jeg har ingen plan om å klage over at jeg er syk hver dag. Men det at jeg er syk blir en stor del av bloggen, så de som vil kan jo kanskje lære litt om sykdommen. :)
Stolt av deg, vennen min:))
SvarSlettStå på:))
Klem fra meg:)
Gratulerer med blogg!
SvarSlettÅ skrive er for mange en god måte å ventilere ut vonde ting istedet for at det lagrer seg og blir større.
Du finner deg nok bloggformen etterhvert. Lykke til!
Jeg har laget en oversikt over ME-blogger, får jeg legge til din der?
Du finner flere unge bloggere på listen min. Jeg tror nok det er godt å kjenne noen som sliter med de samme tingene og som er på omtrent din egen alder.
Link til oversikten:
http://melivetpaaslep.wordpress.com/me-blogger/
Gratulerer med blogg ! :)
SvarSlettSelv har jeg hatt blogg i ca et halvt år og jeg synes det å blogge både er en fin bearbedingsmetode og en fin måte å komme i kontakt med andre i samme situasjon.
Jeg anbefaler deg forøvrig veldig å gå inn på bloggoversikten som Melivetpaaslep linker til, da den er veldig grei :)
Håper du fortsetter å blogge:) Jeg skal i hvert fall følge med ;)
Klem Miss Ducky
Du er den sterkeste jenta jeg kjenner! Synes det er utrolig tøft av deg å skrive så åpent og ærlig om sykdommen din! Jeg er SÅ stolt av deg, og er her alltid for deg :) Vil uten tvil følge med på bloggen din snuppa! Glad i deg <3
SvarSlett